Jeg var på reise i Udaipur i India, også kalt den hvite byen grunnet alle dens hvite hus og bygninger. Byen ligger i den nordlige delen av India, i en stat som kalles Rajastan.
En dag da jeg ikke ante helt hvor jeg skulle gå, rotet jeg meg som vanlig inn i et nabolag. Hehe...men så er det jo også der man opplever de mest spennende og interessante hendelsene! Jeg spurte par kvinner med barn som satt på trappeinngangen til huset sitt om jeg kunne ta et bilde. Etter noen knips, ble jeg invitert inn i deres hjem. Dette er ikke et unikt tilfelle, men snarere et godt eksempel på indisk gjestfrihet!
De kunne minimalt med engelsk, men gestikulasjon og kroppsspråk er heldigvis universalt. Selv om det også begrenser seg. Kan man ikke snakke, får man smile! :-) Korteste veien mellom mennesker. Jeg ble tilbudt først vann, deretter chai (te). Tok enda flere bilder og lekte med barna. Det var to kvinner (søsken) med hver av deres tre barn pluss par menn og nabojenta. Minste var vel ikke mer enn par måneder.
Eldstejenta (16år) ville sminke meg med leppestift. Så satt jeg der plutselig med knallrosa munn. De skrudde også på TV'en som viste et danseshow, og insisterte med peking, intens vinking og smil at jeg skulle ut på gulvet og danse. Slang meg utpå og rocket som best jeg kunne til hindi og bollywood sanger. I mens satt hele familien og tittet på showet mitt, haha! Eldstejenta viste etterhvert sine dansemoves, som tydeligvis var inspirert av danserne på TV.
De inviterte meg til å spise lunch sammen med dem, og mens jeg ventet på at de lagde maten, slappet jeg av med enda en kopp chai. Det var ikke snakk om at jeg fikk hjelpe til! Det var tydelig at de ville gjesten skulle ha det best mulig uten å måtte gjøre noen anstrengelser. Jeg fikk en ekstra pute til å ha i ryggen, og eldstejenta satte i gang med å vaske gulvet. De mellomstore barna hjalp til med å passe på minstemann. Det lille hjemmet deres bestod av tre rom, stuen var rundt 10kvm med en bred enkeltseng, TV, kjøkkenutstyr og et skap. Kjøkken var en krok i gangen, og matlagingen foregikk på gulvplan. Siste rommet var større, uten nevneverdig med møbler, men en liten vaskekrok. Om de hadde toalett, vet jeg ikke. Ikke alle som har det. De som ikke har, gjør fra seg på fellesområde, noen ganger uten skjerming. Og vask og tannpuss foregår da på felles vannstasjon.
De skulle ut på handletur, så det var på tide å bryte opp. Etter par timer med gjestfrihet, takket jeg pent for meg og ba om å få adressen deres slik at jeg kan sende bildene jeg tok. De har jo ikke kamera.
